Julestemning

JUlesang

Det er jul. Jeg setter stor pris på å feire jul med dem jeg er glad i. Jeg deltar også gjerne i det vi kaller juletradisjoner, men – hva er egentlig julestemning?

Hele desember snakker de om «julestemning» i radioen, spesielt i NRKs julekanaler som jeg har hatt i bakgrunn hele førjulstida. Alle som kommer i studio, blir spurt hva som skal til for at de kommer i julestemning. Svarene varierer fra snø til pinnekjøttlukt, fra pepperkakebaking til en spesiell julesang. I radioen er det svært mange som velger seg en julesang; «den setter meg i julestemning!» eller «uten den sangen blir det ikke jul!»

Når jeg spør, så er jeg oppriktig; hva ER julestemning? Det er ingen julesang, ingen julemat, ingen tradisjon som MÅ være der for at det skal bli jul for meg. Skitur i preparerte løyper juledag er helt topp. Vi pleier alltid å ha pinnekjøtt på julaften og riskrem til dessert. I barndomshjemmet var det ribbe. Jeg er veldig glad i julesangene, både de gode gamle og de nyere, både «O, helga natt» og «Julekveldsvisa», men jeg kjenner ingen spesiell «julete» stemning ved dem. Gripende mektig? ja, kanskje tåredryppende, – men ikke en spesifikk julestemning.

Jeg er nok et typisk hverdagsmenneske. Jeg liker veldig godt hverdagen, skiver med Norvegia og god kaffe uten tilsetningsaroma, opp om morran, oppgaver å gå til, fisk til middag. Jeg har funnet ut at jeg nok er en torsdagsgutt. Torsdag er det passe lenge til helga.

Faste lesere veit at jeg er veldig opptatt av sang og musikk; julekonserten noen dager før jul var en kjempeopplevelse. Jeg vil gjerne komme meg i kirken på julaften, men kan ha like stort utbytte av gudstjenesten 13. søndag i treenighetstiden. Forutsetningen for at en gdstjeneste skal bli en opplevelse er at det er en god kirkemusiker på orgel-/pianokrakken og at presten har forberedt seg.

Jeg er forundret over meg sjøl her jeg sitter og skriver. Jeg er et følelsesmenneske og griner lett av fin sang (spesielt barnesang) og av en god film. Jeg er også opptatt av tradisjoner, av å ta vare på gode tradisjoner og minnes med glede barndommens jul. Likevel er julestemning et fremmedord for meg.

Fortsatt god jul! Er julestemning viktig for deg, håper jeg du har fått en del av det i jula. Er det ikke, er du kanskje like fornøyd som det jeg er. Håper du følger meg på «Den grønne gren» også i 2020.

STINN BRAKKE, EN SÆRDELES VAKKER SÅDAN!

Jul i Løken kirke
Løken kirke under en vanlig julaftensgudstjeneste. (Skjermdump fra Indre Akershus Blad)

Vi er inne i den uka da vi sprenger «Hølandskatedralen» med unger, kor, korps og sang!

Løken kirke er vakker med sine flotte søyler, høyt under taket og har god akustikk. Derfor brukes den en del til konserter, både til jul og ellers. Men selv med de mest attraktive artistene skal det godt gjøres å få særlig mer enn 100 tilhørere til å møte opp. Men når bygdas egne skal i ilden, da blir det «stinn brakke».

Jeg elsker å synge i kor. Løken kammerkor er ett av tre kor når Løken menighet (og resten av bygda) synger julen inn på fredag. De to andre er Inspirato damekor og bedehuskoret «Taddeus». Konserten løftes av RSS Brass. En flokk med sjarmtroll fra lokale barnehager som synger «Her kommer dine arme små» setter an tonen før de må hjem og legge seg.

I fjor var det minst 700 i kirken, som tar – nettopp – 700! Men det var etter at de små hadde sunget ferdig og foreldre og småtroll hadde gått hjem!

Det er i stor grad «same procedure» med «Høyr kor englar…», «Å, kom nå med lovsang…» og «Deilig er jorden» som mektige fellesnummer. Dirigenten, kantor Jarle Vestad, står godt synlig og veiver, mens smilet nesten går rundt. Dette er nok årets beste dag for en kirkemusiker på landsbygda. Og det er absolutt verdt jobben for oss vanlige korsangere og musikere også.

Jeg gleder meg til denne høytidelige feststunden der hele bygda møtes. Snakk om å være på den grønne gren!

Nærhet og engasjement

Blogg Terje nærhet

«Nevn tre karakteristiske trekk du ønsker skal kjennetegne deg når du blir seksti.» Han satt rett overfor meg og henvendte seg til de to yngre kvinnene rundt bordet.

Vi var to pensjonister som også hørte den samme utfordringen og ikke klarte å la være å tenke etter, selv om sekstitallet ligger bak oss.

«Nærhet» og «engasjement» var ord vi alle ville ha med når folk skulle beskrive oss. Det tredje karaktertrekket varierte litt. Min kloke venn fikk meg, med sitt utfordrende spørsmål, til å tenke på mitt eget liv og mine verdier. Det gikk opp for meg at jeg har forandret meg en god del de siste årene, ikke minst etter at jeg ble pensjonist. Jeg skal ikke rekke så mye lenger. Det gir meg en anledning til å være mer nær i øyeblikket, til å stanse opp, møte blikk og invitere mine medmennesker til å dele tid med meg.

Jeg har ikke så mye å forsvare lenger, ting jeg må stå opp for og mene noe om. Dermed kan jeg møte andre med et åpent sinn, lytte meg fram til hvor de er og hva de har på hjertet. Jeg er heller ikke så opptatt av hva folk tenker om meg, om jeg skulle si og gjøre noe som er litt på siden av det folk forventer. Joda, jeg vil gjerne at folk liker meg og tenker at jeg er en bra fyr, men – du skjønner kanskje hva jeg mener?

Disse endringene, som rett og slett skyldes at jeg ikke lenger har en rolle i et hierarki og på en arbeidsplass, redefinerer min måte å være nærværende på. Samtidig vil jeg holde fast på engasjementet. Jeg vil fortsette å begeistres. Jeg vil heie på de som gjør eller prøver å gjøre noe bra. Men jeg gidder ikke å bruke så mye krefter på å kritisere eller være sur for det som ikke er så bra.

Tenk hvor heldig jeg er som fikk være med på denne julelunsjen og at en av dem rundt bordet brydde seg nok om oss andre til å gi oss en god utfordring!

Julekalender og Pippi

Blogg Julekalender
Skjermdump fra studio

«Det har jeg aldri gjort, så det klarer jeg sikkert.» Pippi Langstrømpes innstilling til nye utfordringer var det som først slo inn da jeg fikk en henvendelse fra Javier Berrocal for noen uker siden.

Produksjonsfirmaet hans, Albatrossfilms, skulle, sammen med lokalavisen på Bjørkelangen, lage en julekalender. Han ville ha meg med som en av fire programledere. Jeg skulle få adventssøndagene.

Det er veldig moro. Første gang hadde jeg ikke vett til å være nervøs en gang. Sammen med trosopplærer Grethe Granerud satte jeg meg ned i studio og vi begynte å prate. Grethe hadde vel litt Pippi-holdning hun også. I alle fall gikk praten veldig lett.

Jeg har spilt inn en episode til med Margot Fosen Frogner; der var det jammen en Pippi til! De to siste intervjuobjektene har jeg valgt selv; det blir veldig spennende. La det være hemmelig hvem det er, men det blir vel verdt å få med seg. Det er også moro å se de andre videoene; i dag var det en svært morsom intro, som kunne nytes også av dem uten lokalkunnskap.

Noe av det gøyeste er alle tilbakemeldingene jeg får. «Alle» ser julekalenderen til Indre (lokalavisen). Og så har jeg delt videoen på min egen Facebookside, så mange venner har også sett den. Og det er første gang mitt innlegg på Facebook er sett over 2.000 ganger.

De tre gjenstående adventssøndagene er jeg på lufta igjen. Håper dere vil se meg der og, ikke minst, mine interessante gjester; dere finner det på Facebook eller søk opp @albatrossfilm eller @indre.