En rystende lørdag

Bybilde_KTM_Malati_form
En gutt har tatt sykkelen for å se på skadene jordskjelvet har gjort i Katmandu. Foto: Malati P. Rai/HimalPartner

Denne uken er det fem år siden det store jordskjelvet rammet Nepal. Det er en dag jeg aldri glemmer, en av de mest rystende i mitt liv.

Det er lørdag morgen, den 25. april. Jeg står opp til vanlig tid, det skal være et seminar på HimalPartners kontor, der jeg jobber. Ved frokostbordet hører jeg i nyhetene om et kraftig jordskjelv i Nepal. De første meldingene er svært sparsomme, men likevel står det helt klart for meg at det er mindre enn to uker siden jeg var der.

Skolen m lærer
Et glimt inn i skolestua jeg besøkte to uker før det store skjelvet. Foto: Terje Holmedahl

Jeg ser for meg landsbyen der jeg våknet lørdag morgen for to uker siden. Jeg tenker på barna på skolen, helsearbeideren Sujan, som jeg overnattet hjemme hos og samtalegruppa for folk med psykiske lidelser jeg hadde vært med på kvelden før. Hvordan har de det nå?

Jeg tar banen til byen og møter folka i HimalPartners marked- og mediautvalg. Heidi, generalsekretæren, skal også være med, men hun blir sittende ved pulten og prøve å skaffe rede på utsendingene. Hvor er de? Har de det bra?

Etter hvert som nyhetsoppdateringene kommer, forstår vi at det har vært et kraftig jordskjelv. Vi ser bilder av gamle tempelbygninger i grus, videosnutter av gater som rister og hus som faller. Heidi får kontakt med utsendingene. De fleste av dem hadde vært i kirken da skjelvet kom. Nyhetsmelding etter nyhetsmelding gir oss et stadig tydeligere og mer skremmende bilde av omfanget, av skadene, tallet på døde og skadde og, ikke minst, angsten for etterskjelv.

Plutselig er HimalPartners lille hovedkontor med seks ansatte i helgemodus gjort om til en operasjonssentral for å håndtere en stor krise på andre siden av kloden. Vi skal sørge for at utsendingene, seks voksne og tre barn, blir ivaretatt, at deres pårørende får riktig informasjon. Vi skal se til at de nasjonalt ansatte i prosjektene blir sett og tatt vare på, samtidig som de skal serve brukerne og gjøre seg klar til å snu aktiviteten mot nødhjelp og akutte tiltak. Vi skal snu oss rundt og finne naturlige og pålitelige partnere å samarbeide med for å avhjelpe nød på en god måte og gi tilgang til penger. Vi skal starte ekstrainnsamling og prøve å gi god informasjon gjennom egne og eksterne kanaler.

Det blir ikke mye av det planlagte møtet; deltakerne blir involvert i mye av det som må skje raskt. Før lørdagen er omme, har vi rimelig god oversikt over hvor utsendingene er og hvordan de har det. Vi har vært i kontakt med alle våre nærmeste nasjonalt ansatte og har etablert et innsamlingsapparat og lagt det ut på nett, kanskje som den første norske organisasjonen.

Nå har det gått fem år. Et gedigent gjenoppbyggingsarbeid er gjennomført. Fortsatt foregår gjenoppbyggingen etter det store jordskjelvet som tok livet av to til tre tusen mennesker og rystet en hel nasjon. Femårsmarkeringen skjer i et land som er totalt stengt ned av Koronaviruset. Folk som hadde begynt et nytt liv, så vidt kommet seg på beina og skaffet seg en inntekt, er igjen hardt rammet.

What do you want to do ?

New mailCopy<span id=»mce_marker» data-mce-type=»bookmark»>​</span><span id=»__caret»>_</span>

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s