Alltid en utvei

«Jeg vil bare si til dem som har gått gjennom psykisk sykdom, selvskading, dårlig selvfølelse, selvmordstanker eller noe annet, at det alltid finnes en utvei.»

I farens bisettelse tok Maud Angelica Behn, med sin sterke og tydelige appell, en plass i samme liga som komiker Else Kåss Furuset i kampen mot selvmord og for dem som har psykiske lidelser. Begge har en utrolig styrke og troverdighet når de stiller seg fram med sin sårbarhet og sårhet. «Pappa, du tok feil!» sa Maud Angelica. Det var en annen utvei enn å avslutte livet der i ensomhetens mørke.

Mye av tiåret som nettopp er slutt var jeg kommunikasjonsansvarlig i HimalPartner, en misjons- og utviklingsorganisasjon som har påtatt seg å sette mental helse på kartet. Ikke bare i Himalaya, også her hjemme. I 2012 arrangerte HimalPartner en stor konferanse i Oslo med fokus på Global Mental Helse. Psykiater Vikram Patel, som har skrevet boken «Where there is no Psychiatrist» var en av hovedtalerne.

Da generalsekretær Heidi Westborg Steel ble takket av før jul, møtte utviklingsminister Dag Inge Ulstein fram for å takke. For da Regjeringen lanserte en strategi for ikke-smittsomme sykdommer i november, hadde Heidi og HimalPartner spilt en vesentlig rolle for å få inkludert mental helse i strategien, helseproblemet som har vært karakterisert som en «glemt krise». Engasjementet for mennesker med psykiske lidelser og for å fremme mental helse har vært en svært viktig del av min virkelighet de siste ti årene.

Nettopp derfor gjør det så sterkt inntrykk, både at en av landets mest profilerte kjendiser velger å ta sitt liv, at tallet på selvmord i Norge kommer fram og viser seg å være nærmere 700 og, ikke minst, at kongeparets 16 år gamle barnebarn står med klar røst, til tross for alle tårene, og oppfordrer enhver som sliter psykisk til å søke hjelp. «Ikke gjør som pappa!» Det er ikke svakhet å søke hjelp, det er ikke feigt, og, framfor alt, det er et mulig og tilgjengelig alternativ!

Jeg er ingen nyttårsforsett-mann, men jeg har et veldig sterkt ønske ved dette årsskiftet, – et ønske som det var umulig å overse, selv her på min grønne gren: «Hør på Maud Angelica! Hun er bare 16, men veit godt hva hun snakker om!»