Annelis og jeg har fått en ny kamerat, – Bjarne. Han kom som en venn i nøden.
Han kom akkurat i tide til å løse noen store utfordringer. Sønn og svigerdatter hadde planer om maling av et påbygg på huset, men med tre aktive unger rundt er ikke det så lett.
Vi besteforeldre, derimot, er underernært på kontakt med disse tre. Da var Bjarnes entré svært velkommen. Bjarne Bobil er redningen.
Vi har reist til Sandefjord. Men takket være Bjarne lever vi omtrent som i karantene. Vi har vår egen husholdning og møter barnebarna utendørs og går/drar på tur sammen. De voksne holder vi minst to meter avstand til og i forhold til livet i byen, er vi ikke her.
I dag var vi på tur i fem timer, med bål, strandliv (ikke badeliv, akkurat!) og tur langs Kyststien. Pølser surret i farmors pinnebrød smakte! Blåveis til mamma og klatring i berg og trær gjorde susen.
Bjarne Bobil så dagens lys, eller fikk grønt lys til å komme seg på veien, på Trafikkstasjonen i Namsos for tjue år siden.
Vi ser fram til mange gode opplevelser med denne fine turkameraten i resten av pandemien og i åra som kommer.