I år skulle vi være tidlig ute med juleposten til utlandet; – det er jo en koronapandemi i denne verden. FotoKnudsen gav oss en betimelig påminnelse om å lage et personlig julekort, og det var til og med 40% rabatt fram til slutten av november.
For å forstå dette konseptet, som er en av de sterkeste juletradisjonene i familien Holmedahl, må en huske på at vi bodde tusenvis av kilometer hjemmefra i årevis, – før dataalderen. Vi var ganske gode på å holde kontakt med slekt og venner gjennom håndskrevne brev. Noen ganger i året, og i alle fall til jul, – lagde vi stensilerte brev (etter hvert fotokopierte) for å nå ut til mange på en gang. Tradisjonen er blitt holdt ved like, våre julebrev er like viktige som de sju slaga og nesten like viktig som lukta av pinnekjøtt på julaften.
Visste du forresten, kjære bloggleser, at det er over 160 år siden det første julekortet ble laget i England? Det første norske julekortet ble lagt i postkassen i 1883! Annelis og jeg er av de som bidrar til at tradisjonen føres videre.
Vi er faktisk ganske fornøyd med julekortene fra FotoKnudsen. Utfordringen er at hilsenen som skal skrives på, må skrives for hånd. Det tar tid, – derfor har vi også laget en mer «moderne», masseprodusert versjon, som også kan sendes i konvolutt, alternativt som e-brev eller som vedlegg i Messenger.
Men altså, vi ville være tidlig ute med våre brev i år til de som står oss nær i Bangladesh og Aserbajdsjan. Det var brukt noen timer på å skrive dem, de fleste på engelsk. Men jeg har også sittet og knotet med flere brev på বাংলা ভাষা (bengali). I går skulle vi på Rema 1000, der vi har Posten, for å sende dem. Vi skulle bare sjekke på posten.no hva portoen ville bli. Pga pandemien var der der en «Oppdatert liste over hvilke land det kan sendes post til». Det hadde vi vel ikke tenkt på. Gjett hvilke to land som ikke står der! Noen ville kanskje demonstrert foran FN-bygningen og krevd Generalsekretærens avgang, siden han ikke kan sørge for at vi får fram brev dit vi vil i 2020!
Vi må nok bare bite det i oss og finne noen digitale løsninger så de viktige folka våre der ute får vite at vi tenker på dem i år også og ønsker at de skal få ei god jul og et virusfritt nytt år.
En av fordelene med denne tradisjonen vår er at det alltid kommer en del julehilsener inn også, stadig flere på e-post, men også mange i papir. Det er veldig koselig å sitte med julegodteri og en kaffekopp mens en tar en sveip over venneflokken og oppdateres på deres gjøren og laden. Vi håper å høre fra riktig mange i år også!
God adventstid!